Er det skjønt hvis det ikke er grønt?

Kategorier:Meninger
Publisert:

Er det skjønt hvis det ikke er grønt?

Zinc har jobbet bevisst i mange år med å ‘selge inn’ gjenbruk til våre kunder. Vi har samlet på gode eksempler, og brukt disse for å påvirke nye kunder. Gradvis har vi merket en holdningsendring hos kundene, fra gjenbruk som et økonomispørsmål har det nå blitt et omdømmespørsmål.

Skrevet av:
Britt Kornum

Som eksempler på gjenbruksprosjekter kan nevnes Idemitsu Petroleum, ferdigstilt i 2011. Prosjektleder for dette prosjektet var Britt Kornum, partner og miljøansvarlig i Zinc. Et nennsomt arbeid med konseptutvikling resulterte i en spektakulær resepsjonsdisk og nye fellesarealer, mens det var fokus på omtrekking og gjenbruk i arbeidsarealene. Prosjektet demonstrerte hvor sømløst brukt og nytt kan smelte sammen.

Gradvis og iherdig innfasing av gjenbruk i interiørprosjekter

Gjennom utviklingen av DNB’s Hovedkontor, 2007- 2014 ble kantinestoler og møtestoler samlet inn fra DNB’s 19 lokasjoner i Oslo. Her realiserte man gevinsten av å ha investert i holdbare klassikere i tidløs design. Tidløse møbler av god kvalitet var også retningsgivende for alle nyinnkjøp i prosjektet. Gjenbruksstolene fikk sin sentrale plass i møtesenteret og på det felles Torget, samt at en del eldre møbler ble til en egen ‘vintage lounge’ tett på kaffebaren. Gjenbruk ble dermed brukt aktivt både som en del av DNB’s interne historie og som eksempel av oss.

Videre initierte vi i utviklingen av cafe og restauranter i Fornebuporten i 2016 gjenbruk av eldre designmøbler fra Danmark. Her ble dette bevisst brukt som et designgrep for å skape variasjon og et eget uttrykk i restaurantene i kontorprosjektet. For kontorarealene ble det implementert leasing av møbler, hvilket betyr at Fornebuporten ikke bare står for utleie av arealer til sine leietakere, men også for leasing av møbler fra en variert og gjennomtenkt møbelmeny, som igjen betyr lite utskiftning av møbler og inventar.

Hos Microsoft, som ble ferdigstilt i 2019 ble det også gjennomført gjenbruk av ulike møbler. Zinc har etter hvert utviklet gode verktøy for gjenbruksregistrering og identifisering av reparasjonstiltak på eksisterende møbler. Vi kategoriserer til ombruk, reparasjon og ombruk (omtrekking, lakkering etc) eller utskiftning av deler, for eksempel bordplater. Gjenbruksmøblene identifiseres på møbleringsplanene til bruk for flytteprosessen. Interiørpaletten er helhetlig og gjennomgående hos alle leietakere, noe som betyr redusert behov for utskifting av overflater når selskaper vokser eller skrumper.

Fremtidssikrede lokaler

Forsikringsselskapet Fremtind er en sammenslåing av DNB Livsforsikring og Sparebank 1 Forsikring, og nytt hovedkontor er Hammersborggaten 2. Bygget ble totalrehabilitert til Sparebank 1-gruppen i 2011, av Pilot Arkitekter og Zinc. I 2019 ble det gjennomført en brukerprosess for å avdekke eventuelle endrede arbeidsplassbehov for tiden fremover. Det viste seg raskt at planløsningene som ble utviklet i 2011 hadde gjennomarbeidede og gode prinsipper, som ikke krevde ombygging for å kunne tilpasses nye behov. 

Byggets gode logistikk og organisering av trafikk vs skjerming, hensiktsmessige inndeling av soner, en god stilleromsfaktor og prinsippet med en felles adkomstsone/sosial sone i hver etasje gjorde at nye løsninger bestod av endret møblering, og systemvegger, gulv, himling og kjøkken kunne gjenbrukes der de stod. Prosjektet hadde konkret målsetting om bærekraft, og står for det prosjektet hittil med størst andel av gjenbruk. Ca 80% av arbeidsplassmøbler, møteromsmøbler og møbler til sosiale soner ble sømløst integrert med noen nye elementer. En del møbler ble gjenbrukt allerede i 2011, og ble nå trukket om for andre gang.

Vi har i samarbeid med Storebrand utviklet en Materialguide for bygningsmessig interiør; vegger, gulv, himling, fast inventar. Målet var å sikre at gode materialvalg med godkjent miljødokumentasjon ble standard i alle Storebrands prosjekter. Sirkularitet har vært i fokus, og vi har identifisert beste valg forberedt for ombruk eller gjenvinning. Modulbaserte løsninger, løsninger uten lim og materialer som var mulige å materialgjenvinne er prioritert. Produkter som ender på deponi eller blir farlig avfall anbefales ikke.

«Det lønner seg ikke» vil de fleste møbelleverandører og interiørarkitekter si. Det er et hardt rykte å kjempe mot, men vi ser ikke det stemmer. Det krever mer logistikk og planlegging men besparelsen er stor, særlig om du klarer å se den triple bunnlinje. Til nå har ombruk av møbler i store prosjekter kun vært mulig ved å ombruke egne møbler. Så vidt vi vet finnes få gode systemer for salg av brukte møbler i større kvanta. Bruktmarkedet har hittil ikke klart å tilby den nødvendige oversikt eller logistikk til at vi kan få dette til. 

Søkefunksjoner, antallsoversikt, mulighet for å holde av og lagre møbler til vår kunde har mulighet til å ta imot, alt dette skaper utfordringer vi må overkomme. Prisen man kan få på å selge sitt brukte inventar er også lav, og reflekterer at det er vanskelig å skape lønnsomhet i denne bransjen. Man kunne kanskje tenke seg mer systematiserte tiltak som momsfritak på kjøp (eller salg?) av brukt inventar. Enkelte møbelleverandører er i ferd med å systematisere prosessene med avhending av møbler for våre kunder, og hjelpe til med sortering i gjenbruk samt formidling av det som bedriften ikke kan bruke. Telenor fikk for eksempel slik bistand i en nylig ommøbleringsprosess, og mengder av møbler ble donert til skoler og veldedige formål.

Leie fremfor eie? 

Flere aktører tilbyr leasing av møbler. Noen produsenter av utemøbler inkluderer vinterlagring, reparasjon og vedlikehold i avtalen. Hos Moelven systeminnredning tilbyr de også å leie hele rom, Det sikrer at brukeren har et velfungerende rom i hele leieperioden og at produktene etter perioden enten blir leid videre eller oppgradert av produsenten. Leie av lysnivå fremfor å kjøpe armaturer er også en god løsning som sikrer brukeren optimal funksjon og sikrer at produktet etter endt levetid går tilbake til fabrikken som har kompetansen til å ombruke eller reparere.

Slide 1 av 3
Karusell med 3 bilder

Wabi-sabi, skjønnheten i det uperfekte. 

Det ligger få utfordringer i å ta vare på og gjenbruke vakre ting. Utfordringen ligger i å se potensialet i det uskjønne (som er det der finnes i de fleste kontorbygg som skal rehabiliteres). Vi må finne kreative måter å gjenbruke elementer som i de fleste sin bevissthet er blottet for vakker patina, som systemvegger i bøk med lite elegante profiler. Og det krever både kreativitet og nye løsninger. Og så er det å gjøre den jobben enklere i fremtiden – ved faktisk å spesifisere og designe god kvalitet. 

Et bord i heltre vil eldes med ynde, og hakk og misfarginger blir en del av produktets historie og levde liv, mens en bordplate med laminatkanten flagrende ikke har så mye wabi sabi over seg.



Denne teksten var grunnlaget for intervjuet i Arkitektur N, Nr. 4-20.